FÄ band har tegnet om sitt eget kart sÄ dristig som Paramore. Det som i 2004 startet som en gjeng tenÄringer som Þvde i forstedene til Franklin, Tennessee, vokste til et av de mest innflytelsesrike rockebandene pÄ 2000-tallet, et band som bar emo- og pop-punk-generasjonen inn i voksenlivet uten Ä noen gang stÄ stille underveis. Denne kolleksjonen samler platecoverene som sporer den reisen, fra den rÄ intensiteten i debuten til den polerte uroen i deres Grammy-vinnende comeback.
Fra Franklin til verden
Paramore ble dannet i Franklin, Tennessee, i 2004, etter at en trettenÄrig Hayley Williams flyttet dit fra Meridian, Mississippi, og mÞtte brÞdrene Josh og Zac Farro. Med bassist Jeremy Davis pÄ plass skrev bandet ung kontrakt og ga ut debuten sin, All We Know Is Falling, i 2005. PÄ papiret var det en beskjeden start, med en Ättendeplass pÄ UK Rock Chart og en trettiendeplass pÄ Billboard Heatseekers-listen, men den viste frem en vokalist hvis stemme og signaturoransje hÄr snart skulle bli umulig Ä overse. Platens temaer om tap og ustabilitet, skrevet mens medlemmene knapt var ferdige med skolen, ga bandet en Êrlighet fansen umiddelbart koblet seg pÄ. Coveret, med bandet stupende gjennom en bar, hvit himmel, satte en visuell tone av sÄrbarhet som skulle fÞlge dem i Ärevis. Viljen til Ä hÞres upolert ut og mene hvert ord er en stor grunn til at debuten fortsatt treffer lyttere som oppdaget den lenge etter 2005.
Riot!, Misery Business og gjennombruddet
Alt endret seg i 2007. Riot! gjorde Paramore fra lovende nykommere til headlinere, drevet av singlene "Misery Business," "crushcrushcrush" og "That's What You Get." "Misery Business" ble bandets definerende tidlige hymne, klatret til nummer tjueseks pÄ Billboard Hot 100 og ble senere sertifisert seks ganger platina av RIAA. Riot! ble platina innen tretten mÄneder og ga gruppen en Grammy-nominasjon for Best New Artist. Et Är senere spilte bandet inn "Decode" til Twilight-lydsporet i 2008, som introduserte dem for et enormt nytt publikum og befestet plassen deres i popkulturen pÄ slutten av 2000-tallet.
SÄ kom Brand New Eyes i 2009, en mÞrkere og mer personlig plate som ga bandet deres fÞrste nummer én-album i Storbritannia. Singler som "The Only Exception," "Ignorance" og "Brick by Boring Brick" viste en gruppe villig til Ä senke tempoet og vise frem arrene sine, og albumet toppet listene i Storbritannia, Australia, New Zealand og Irland. Det er fortsatt en fanfavoritt for mÄten det balanserte arena-store refrenger med ekte spenning internt i bandet, en spenning som snart skulle omforme besetningen fullstendig.
Gjenoppfinnelse etter Farro-brĂždrene
I 2010 forlot Farro-brÞdrene bandet, og mange antok at Paramores beste dager var forbi. I stedet svarte bandet med sin dristigste uttalelse hittil. Det selvtitulerte Paramore kom i 2013 og ble deres fÞrste album pÄ fÞrsteplass pÄ Billboard 200. Bygget rundt det solfylte "Still Into You" og det gospelfargede "Ain't It Fun," var platen en vidtfavnende, selvsikker gjeninntroduksjon. "Ain't It Fun" vant senere Grammyen for Best Rock Song i 2015, bandets fÞrste Grammy-seier.
Hvis 2013 var en gjeninntroduksjon, var After Laughter i 2017 en total forvandling. NÄ som et trio bestÄende av Williams, gitarist Taylor York og en tilbakevendt Zac Farro byttet Paramore ut pop-punk med glitrende new wave og synth-pop, og parret lys 1980-tallsproduksjon med noen av Williams' mest stillferdig knusende tekster pÄ lÄter som "Hard Times" og "Rose-Colored Boy." Kontrasten mellom en positiv lyd og tungt tematisk innhold ble albumets kjennetegn og beviste at bandet kunne finne seg selv opp pÄ nytt uten Ä miste sin emosjonelle kjerne.
Post-punk-comebacket
Etter en pause der Williams ga ut solodebuten sin, Petals for Armor, i 2020, samlet bandet seg igjen til This Is Why i 2023. Skarp, urolig og gjennomsyret av post-punk fanget den moderne livets uro og markerte deres tredje fÞrsteplass-album i Storbritannia, deres fÞrste pÄ et tiÄr. Albumet skrev deretter historie ved Grammy Awards i 2024, hvor Paramore ble det fÞrste kvinneledede bandet til Ä vinne Best Rock Album, og la til en andre trofé samme kveld for Best Alternative Music Performance med tittelsporet.
Gjennom nesten to tiÄr har Paramore aldri gjentatt seg selv, og den rastlÞsheten er nÞyaktig det disse plakatene feirer. Hvert cover er et Þyeblikksbilde av en distinkt Êra, trykt pÄ papir i museumskvalitet slik at fargene og teksturene fremstÄr slik bandet mente det. Enten du kom for Riot!s pop-punk-ild eller After Laughters neonmelankoli, finnes det her et verk som markerer Þyeblikket musikken fant deg.
