Radiohead Plakat

Få band har gjort platecoverne sine til et så sammenhengende verk som Radiohead. Siden 1994 har kunstneren Stanley Donwood malt, brent, skannet og forvitret nesten hvert eneste cover, og slik bygget et bildespråk som løper parallelt med musikken. På en vegg leses disse coverne mindre som merch og mer som et galleri av moderne angst og skjønnhet. Her er historien, album for album.

Gitarperioden (1993 til 1997)

Alt starter med Pablo Honey, debuten fra 1993 utgitt på Parlophone. Coveret er ren tidlig nittitall: et babyansikt omkranset av godteri og blomsterblader, glad og merkelig på samme tid. Albumet bar Creep og ga få hint om det som skulle komme. Fire år senere kom bandet tilbake forvandlet med OK Computer. Donwood bygde coveret på en datamaskin med en tegnebrettpenn, etter én regel: ingenting kunne slettes. Resultatet er et bleket, beinhvitt motorveiskryss som løses opp i hvit tåke, basert på krysset mellom I-84 og I-91 nær Hartford, Connecticut. Det ble et symbol på fremmedgjøring og forbruksangst, og i 2015 la den amerikanske Library of Congress albumet inn i sitt National Recording Registry.

Den Elektroniske Gjenoppfinnelsen (2000 til 2001)

Med Kid A forlot bandet gitarene, og Donwood forlot datamaskinen. Han flyttet inn i studioet og gikk løs på enorme lerreter med kniver og pinner, fotograferte deretter resultatene og bearbeidet dem videre. Coverets takkete fjell, ild og is sprang ut av en frykt for klimaendringer og smeltende iskapper, landskap av katastrofal kraft. I 2000 ble det Radioheads første album på førsteplass på amerikanske Billboard 200. Søsteralbumet Amnesiac, fra de samme sesjonene, viser en gråtende minotaur på en fillete rød biblioteksbok. Donwood beskrev en følelse av å være fortapt i London, som et vesen i en labyrint, og noe av kildekunsten ble bokstavelig talt satt i brann og skannet.

Politikk og Varme (2003 til 2007)

Hail to the Thief er et kart laget av ord. Donwood, som ikke kan kjøre bil, satt som passasjer gjennom Los Angeles og skrev av veiskilt, fraser som OIL, LUBE og RETIREMENT, og klippet dem deretter inn i fargede felt lagt over gatenettet i byen. Det er en protestplate du kan henge opp. Så kom In Rainbows i 2007, kjent for sin betal hva du vil nedlasting, men det fysiske coveret er like minneverdig: en eksplosjon av lagdelt farge, bokstaver stablet i sju regnbuelinjer mot svart. Det vant en Grammy for Best Alternative Music Album. Ekstramaterialet på disk 2 dro den varme, sølte blekkpaletten enda lenger.

Den Sene, Teksturerte Perioden (2011 til 2016)

The King of Limbs har navnet sitt fra en tusen år gammel eik i Savernake Forest i Wiltshire, og coveret er fullt av villskap og mutasjon, spøkelsesaktige vesener som vokser ut av rammen. Til slutt avslutter A Moon Shaped Pool historien med ren abstraksjon. Donwood jobbet i en låve ved siden av studioet, med høyttalere trukket inn så han kunne høre opptakene, og lot akrylmaleriene sine stå ute i været slik at naturen kunne fullføre dem.

Om kjøpet: hver plakat trykkes på papir i museumskvalitet, i størrelser fra kompakte A4 opp til statement-A1. A4 og A3 passer på et skrivebord, en hylle eller i en tett samling. A2 og A1 tar et rom helt alene. Uinnrammede trykk sendes rullet, slik at du kan velge ramme selv, mens vårt innrammede alternativ kommer klart til å henge opp. Ønsker du høyest mulig troskap mot Donwoods eksakte fargetoner, holder den innrammede plakaten bak glass best på det blekede hvite og det dype svarte.

Til en gallery wall er disse coverne laget for å stå sammen. En ryddig tilnærming er kronologisk: fra Pablo Honey til A Moon Shaped Pool i et rutenett, mens paletten skifter fra godterosa til beinhvitt til vulkansk rødt til sølt regnbue. Eller sett sammen motsetninger, det tåkete grå fra OK Computer mot den brennende fargen fra In Rainbows, for umiddelbar spenning. Hold én størrelse og jevn avstand for et gjennomtenkt uttrykk, eller bland A3 og A2 for noe løsere og mer personlig. Uansett henger du opp en av de mest sammenhengende visuelle seriene i moderne musikk.