The Beatles Plakat

The Beatles var ikke bare lydsporet til 1960-tallet, de tegnet om hva et plateomslag kunne være. Gjennom åtte studioalbum gikk bandet fra et billig trappeoppgangsbilde til håndbygde kunstinstallasjoner som i dag henger på museer. Innrammet på en vegg forteller disse omslagene historien om et tiår med grafisk nytenkning. Her er samlingen, album for album.

Parlophone-årene, 1963 til 1965

Det starter i en trapp. Please Please Me ble fotografert av teaterfotografen Angus McBean, som la seg flatt på ryggen i lobbyen på EMIs hovedkvarter på 20 Manchester Square for å fange de fire mens de så ned over rekkverket. George Martin hadde først foreslått å fotografere dem utenfor insekthuset i London Zoo, men dyreparken sa nei. To år senere satte Help! Robert Freemans skarpe grafiske blikk i sving: bandet staver armposisjoner som ligner semafor, selv om bokstavene egentlig ikke danner ordet HELP. Freeman hadde planlagt å stave ordet, men oppdaget at armstillingene for nettopp de bokstavene så klumsete ut, så han improviserte og valgte den sterkeste komposisjonen fremfor det bokstavelige budskapet.

Studiovendingen, 1965 til 1966

Deretter slutter omslagene å være foto av et band og blir til idéer. Rubber Soul fikk sine drømmende, strukne ansikter ved en tilfeldighet, da kartongen bildet ble projisert på, vippet bakover og forlenget bildet. Alle i rommet elsket forvrengningen og beholdt den. Revolver gikk enda lenger, det første Beatles-omslaget bygget som ren illustrasjon. Hamburg-vennen Klaus Voormann kombinerte penn- og blekktegninger med bittesmå utklipte bilder, gjemte sitt eget ansikt under Georges hår og vant en Grammy for designet. Manager Brian Epstein skal ifølge historien ha grått da han så det.

Det psykedeliske høydepunktet, 1967

1967 er året da omslaget ble en scene. Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band er et fysisk tablå av popkunstnerne Peter Blake og Jann Haworth, 88 figurer stuet sammen bak bandet, hver en utklipt figur i naturlig størrelse som Epstein måtte skaffe tillatelse til én etter én. Det vant Grammyen for beste albumomslag. Seks måneder senere gjemte Magical Mystery Tour alle fire ansiktene bak dyredrakter, filmet under innspillingen av I Am the Walrus, første gang bandet var ugjenkjennelig på et omslag. I Storbritannia kom det ut som en uvanlig dobbel-EP med gatefold og et hefte på 24 sider.

Det siste kapittelet, 1969 til 1970

Samlingen avsluttes med popens to mest siterte bilder. Abbey Road ble tatt på rundt ti minutter den 8. august 1969, med Iain Macmillan oppe på en trappestige mens en politimann stanset trafikken, det femte av seks bilder som ble valgt til omslaget. Det hadde verken bandnavn eller tittel, det første britiske Beatles-albumet som klarte seg uten begge deler. Let It Be rammet deretter inn hver Beatle alene i sin egen svartkantede boks, fire separate portretter for et band som allerede var i ferd med å gå i oppløsning.

Hver plakat trykkes på papir i museumskvalitet i størrelser fra A4 opp til det store A1, slik at du kan matche en nattbordsramme eller en hel vegg. Velg innrammet for et ferdig verk klart til å henge opp, eller urammet hvis du allerede har egne rammer eller vil flytmontere. Farge og kontrast er kalibrert etter originalkunsten, slik at Voormanns strektegninger forblir skarpe og Abbey Roads blå himmel forblir ekte.

Disse omslagene er laget for å henge sammen. En gallerivegg med tre eller fem Beatles-omslag forteller hele historien på et blunk, fra trappeoppgangen ved Manchester Square til fotgjengerovergangen. Kombiner den lyse popen fra Sgt. Pepper med det strenge svarte fra Let It Be, eller heng studiotrioen Rubber Soul, Revolver og Abbey Road i like rammer for et rent, samlet uttrykk.