Få band gjorde plateomslaget til et gallerikunstverk slik Pink Floyd gjorde. Fra 1971 og fremover jobbet bandet tett sammen med Storm Thorgerson og Londonstudioet Hipgnosis, som behandlet hvert omslag som et surrealistisk fotografi snarere enn et bandportrett. Ingen logo, sjelden et ansikt, ofte ingen tekst i det hele tatt. Nettopp den tilbakeholdenheten er grunnen til at bildene fungerer så godt forstørret og innrammet på en vegg.
De tidlige syttiårene, lyd som landskap
Samlingen åpner med Meddle fra 1971, hvis omslag viser et øre nedsenket i krusende vann, fotografert av Bob Dowling for Hipgnosis. Det er en abstrakt invitasjon til å lytte, passende for en plate hvor hele den andre siden fylles av det 23 minutter lange stykket "Echoes". Merk at albumene fra Syd Barrett eraen, spilt inn før Meddle, ennå ikke er en del av denne samlingen.
Så kommer omslaget alle kjenner. The Dark Side of the Moon fra 1973 ga verden prismet, tegnet av Hipgnosis kunstneren George Hardie etter at Thorgerson fant et bilde i en fysikkbok av lys som brytes gjennom glass. Richard Wright hadde bedt om noe rent, elegant og grafisk, og trekanten ble bandets uoffisielle varemerke. Det er også et kommersielt monument, med flere uker på Billboard 200 enn noen annen tittel i listenes historie.
Midten til slutten av syttiårene, ild, griser og murer
Wish You Were Here fra 1975 viser to forretningsmenn som håndhilser, der den ene bokstavelig talt står i brann, et bilde om fravær og en bransje som brenner ut sine artister. Stuntman Ronnie Rondell Jr. tok flammene i rundt femten opptak på et Warner Bros filmområde. Selve platen er en hyllest til Syd Barrett.
Animals fra 1977 lar en enorm oppblåsbar gris ved navn Algie sveve mellom pipene på Battersea Power Station, et dystert orwellsk bilde på kapitalismen. Under innspillingen rev Algie seg løs, drev opp til rundt 30 000 fot og tvang Heathrow til å kansellere flyavganger, noe som bare gjorde legenden større.
The Wall fra 1979 har det mest minimalistiske omslaget bandet noensinne brukte, bare en naken hvit murstein vegg, tegnet av tegneren Gerald Scarfe ved Roger Waters' kjøkkenbord. Waters droppet Hipgnosis for dette omslaget. Bak den enkle overflaten skjuler det seg en dobbeltalbum rockopera som toppet de amerikanske listene i femten uker.
Gjenforeningsårene, hoder og skyer
The Division Bell fra 1994 stiller to enorme metallhoder mot hverandre på et jorde nær Ely katedral, hver like høy som en dobbeltdekker buss, vinklet slik at mellomrommet danner et tredje ansikt. Det er et bilde om kommunikasjon og fraværet av den, og albumet nådde førsteplassen i både Storbritannia og USA.
Samlingen avsluttes med The Endless River fra 2014, bandets siste album og en hyllest til keyboardist Richard Wright. Omslaget, en mann som staker seg over en elv av skyer mot solen, ble designet av den da 18 år gamle egyptiske kunstneren Ahmed Emad Eldin, oppdaget på Behance av tidligere Hipgnosis partner Aubrey Powell.
Størrelser og innramming
Hver plakat trykkes på tungt museumspapir med dype, rike sorttoner, noe som betyr enormt mye for bilder bygget på mørke bakgrunner som prismet og den flygende grisen. Velg A4 til et skrivebord eller en hylle, A3 og A2 som blikkfang over en sofa, opp til A1 for et dristig statement. Bestill uinnrammet for å passe i din egen ramme, eller innrammet og klar til å henge rett ut av esken.
Slik bygger du en galleri vegg
Pink Floyd omslag kommer best til sin rett i gruppe. Fordi de fleste deler en sparsom palett og god plass med tomrom, danner tre eller fire sammen et gjennomtenkt sett fremfor rot. Kombiner prismet med den flygende grisen og det brennende håndtrykket for en klassisk trio med en gang, eller heng diskografien fra venstre til høyre etter årstall slik at omslagene forteller historien i rekkefølge. Hold rammene like og la kunsten tale for seg selv.