Få band gjorde platecoveret til en begivenhet slik Led Zeppelin gjorde. Fra en sepiafarget eskadrille av piloter fra første verdenskrig til et ordløst cover som bare bar fire symboler, ble kunstverkene deres sin egen folklore, diskutert og tolket lenge etter at pickupen ble løftet. Denne kolleksjonen samler trykk i museumskvalitet fra denne perioden, valgt ut for covere som fortjener et nærmere blikk på veggen. En kort ærlig merknad: akkurat nå fører vi katalogen fra og med Led Zeppelin II, så her finner du II, III, IV, Physical Graffiti, Presence og Coda, pluss livefilmen Celebration Day. Debuten fra 1969 og Houses of the Holy er ennå ikke en del av kolleksjonen, så hvis det er de coverne du er ute etter, hold et øye med katalogen etter hvert som den vokser.
Den tunge oppstigningen (1969 til 1971)
Led Zeppelin II fikk det amerikanske kallenavnet 'The Brown Bomber' for sitt brune ytteromslag. Designer David Juniper startet med et sepiafoto av Jasta 11, den tyske eskadrillen fra første verdenskrig ledet av Manfred von Richthofen, Den røde baron, og airbrushet deretter de fire medlemmene inn som piloter. På Led Zeppelin III bygde kunstneren Zacron en fungerende volvelle, en roterende laminert skive bak forsiden som viser ulike bilder gjennom utstansede hull, en papirmekanisme som går tilbake til middelalderen. Så kom det dristigste grepet av alle. Led Zeppelin IV hadde ingen tittel, intet bandnavn og ingen tekst i det hele tatt, bare fire nøye utvalgte symboler, ett per medlem, deriblant Jimmy Pages berømte 'ZoSo' og Robert Plants fjær i en sirkel. Det er et av historiens mest solgte album og hjem for 'Stairway to Heaven'.
Det store høydepunktet (1975 til 1976)
Physical Graffiti er et dobbeltalbum pakket inn i et av designverdenens store triks. Peter Corriston fotograferte to leiegårder i New York på 96 og 98 St. Mark's Place, fjernet en etasje slik at de passet i kvadratet, og stanset ut vinduene slik at inneromslagene vises gjennom dem. Skyv på inneromslagene, og tittelen, eller en hel flokk med karakterer, dukker opp i åpningene. Oppfølgeren, Presence, ga oss 'The Object', en svart obelisk som Hipgnosis plasserte i vanlige familiebilder for å antyde bandets stille kraft og nærvær. Designet fikk en Grammy-nominasjon.
Det siste kapittelet (1982 til 2012)
Etter John Bonhams død i 1980 lukket bandet boken med Coda, en tittel som betegner den avsluttende passasjen i et musikkstykke. Albumet samlet arkivspor og utkast fra tolv år, og omslaget var det siste Led Zeppelin-omslaget Hipgnosis noensinne laget. Tiår senere fanget Celebration Day den enestående gjenforeningen i 2007 på O2 Arena i London, en hyllestkonsert for Atlantic-grunnlegger Ahmet Ertegun, med Jason Bonham på farens trommekrakk. Showet trakk angivelig 20 millioner billettforespørsler.
Størrelser og innramming
Hvert trykk finnes i standard europeiske størrelser fra A4 opp til A1, slik at du kan sette et lite skrivebordsstykke eller forankre en hel vegg med et stort statement. A4 og A3 passer på en hylle eller i en tett klynge, mens A2 og A1 bærer et rom alene. Velg uten ramme for å sette det i din egen ramme, eller legg til en galleriramme i svart, hvitt eller eik med en beskyttende finish som kommer klar til å henges opp. Alle kunstverk trykkes på tungt papir i museumskvalitet med arkivbestandig blekk, slik at svart forblir dypt og det brune fra Bomberen eller det røde i et symbol holder seg ekte i årevis.
Å sette sammen en gallerivegg
Zeppelin-omslag er laget for gjentagelse. Heng II, III og IV i en tett rekke med matchende A2-rammer for en serie som leses som én historie, eller sentrer en stor A1 Physical Graffiti og flankér den med mindre Presence- og Coda-trykk. Å blande sepiaen fra II med det rå hvite i IV og teglsteinstonene i Physical Graffiti gir veggen ekte dybde uten at det skurrer. Hold rammefargen og passepartout-bredden konsekvent, og la kunstverket stå for all variasjonen.
