The Rolling Stones Plakat: fra Let It Bleed til Hackney Diamonds

The Rolling Stones var ikke bare lydsporet til rock 'n' roll, de ga den et ansikt og en logo. Denne kolleksjonen samler plakater i museumskvalitet av bandets mest ikoniske plateomslag, fra det bluesgjennomsyrede sekstitallet til den diamanthard nåtiden. Hvert omslag var i seg selv et designstatement, og hver print gjenskaper det kunstverket i gallerikvalitet.

Den Gylne Perioden (1969 til 1972)

Historien starter med Let It Bleed, platen fra 1969 som bygde bro mellom Brian Jones og Mick Taylor. Omslaget, med Robert Brownjohn som art director, stabler en plate, en klokke, et dekk og en pizza under en absurd flott kake. Kaken ble bakt av Delia Smith, da en ukjent kokk mange år før tv-berømmelsen, som bare fikk beskjed om å gjøre den fargerik og billig i uttrykket. Det er en av rockens store visuelle vitser og en slående plakat.

To år senere kom Sticky Fingers, det første albumet på bandets eget plateselskap Rolling Stones Records og debuten til John Pasches tunge og lepper-logo. Andy Warhol stod bak omslaget, en nærbilde av en jeansklædd hofte med en ekte, fungerende glidelås. Craig Braun konstruerte pakningen, og glidelåsen skadet beryktet nok vinylen under frakt, til eksemplarer i stedet ble sendt med glidelåsen dratt ned.

Så kom Exile on Main St., det vidstrakte dobbeltalbumet fra 1972, delvis innspilt i kjelleren på en fransk villa. Robert Frank bygde omslaget av et rutenett med svart-hvitt-fotografier, forankret i bildet hans fra 1950 av en tatovert tivolivegg langs Route 66. Rått, tettpakket og menneskelig, det er et dokumentarisk collage som gjør seg godt i stort format.

Comeback og gjenoppfinnelse (1978 til 1981)

Some Girls markerte Ronnie Woods første fullstendige album og svarte rett på både punk og disco. Peter Corriston designet det utstansede omslaget, illustrert av Hubert Kretzschmar, som satte bandets ansikter inn i en gammel Valmor-parykkreklame sammen med kjente kvinner. Lucille Ball, Raquel Welch, Farrah Fawcett, Liza Minnelli og Marilyn Monroes dødsbo protesterte alle, noe som tvang gjennom et hastig redesign, noe som gjør originalkunsten til et ekte samtaleemne blant samlere.

Tattoo You kom i 1981, i stor grad satt sammen av gamle outtakes, men hjem for Start Me Up. Corriston kom tilbake med et slående omslag av et ansikt dekket av virvlende tatoveringer, og platen ble bandets siste amerikanske nummer én. Dristig og grafisk, det er ett av de sterkeste enkeltbildeomslagene i katalogen.

De moderne Stones (2016 til 2023)

Blue and Lonesome sendte bandet tilbake til begynnelsen, et rent coveralbum med blues, innspilt på bare tre dager i 2016. Det vant en Grammy for beste tradisjonelle bluesalbum, og det dypblå omslaget passer til en roligere vegg.

Serien avsluttes med Hackney Diamonds, comebacket fra 2023 som brøt atten års stillhet om originalt materiale og vant beste rockalbum under Grammy-utdelingen. Motivet med knust glass spiller på Londons slang for restene av et smadret vindu, et passende symbol for et band som fortsatt slår hardt.

Størrelser og innramming

Hver plakat trykkes på tykt arkivpapir i størrelser fra kompakt A4 opp til statement-formatet A1, så du kan matche et skrivebordshjørne eller en hel featurevegg. Velg innrammet for et ferdig produkt klart til å henges opp, eller uinnrammet hvis du foretrekker din egen ramme. De museumskvalitative blekkene bevarer den dype svarten i Exile og de syrlige fargene i Let It Bleed uten å falme.

Å sette sammen en gallerivegg

Disse omslagene var laget for å henge sammen. Heng den gylne trioen Let It Bleed, Sticky Fingers og Exile på rad for et markant uttrykk fra sekstitallet, eller bland perioder for å følge bandet gjennom fem tiår. Hold rammene like og avstanden tett for et rutenett, eller varier størrelsene for et løsere salonguttrykk. Uansett hvordan du ordner dem, binder tungelogoen hele veggen sammen til ett umiskjennelig band, og hvert omslag holder likevel for seg selv som en sterk heltplakat.