Få musikere har formet utseendet på plateomslaget slik Bob Dylan har gjort. Født Robert Allen Zimmerman i Duluth, Minnesota, 24. mai 1941, gjorde han albumcoveret til et portrett av en epoke, og i dag fremstår hvert av disse bildene som en plakat i egen rett. En Dylan-plakat er ikke bare et stykke musikkhistorie, det er et fotografi som var med på å definere hvordan 1960- og 1970-tallet så på seg selv. Få låtskrivere har gitt grafiske designere så mye å jobbe med, og enda færre har omslag som holder som kunsttrykk et halvt århundre senere.
Historien begynner i Greenwich Village. The Freewheelin' Bob Dylan fanger Columbias fotograf Don Hunstein idet han følger Dylan og kjæresten Suze Rotolo, arm i arm, nedover en snødekket Jones Street i februar 1963. Det ene bildet satte malen for musikeren som gatepoet, og det er fortsatt et av populærmusikkens mest gjenkjennelige bilder. På en vegg utstråler det varme og ungdom, en stille kontrast til de hardere omslagene som fulgte.
Så kom vendingen mot elektrisk lyd. Bringing It All Back Home, hans femte studioalbum, utgitt i 1965, var hans første plate med elektriske instrumenter, og omslaget er en gåteboks av rekvisitter: Sally Grossman i rødt antrekk, et skilt for et tilfluktsrom, spredte plater og januarutgaven av Time fra 1965. Måneder senere kom Highway 61 Revisited, spilt inn i New York på bare en håndfull dager og åpnet med 'Like a Rolling Stone'. Portrettet av Dylan i motorsykkel-T-skjorte er ren attityde og blir et slående blikkfang i ethvert musikkrom. Sammen viser disse to platene fra 1965 en artist som river i stykker sitt eget regelverk, og hengt side om side fanger de nøyaktig øyeblikket da folk ble til rock.
Midten av 1960-tallets høydepunkt avsluttes med Blonde on Blonde, utgitt i 1966 som et av rockens første dobbeltalbum. Det berømt uklare omslaget ble fotografert av Jerry Schatzberg i New Yorks tidligere slakterdistrikt; uklarheten var ingen narkotikareferanse, men ren kamerarysting, siden begge mennene frøs i februarkulden, og Dylan valgte selv nettopp det bildet. Trykt stort blir det myke fokuset en stemning fremfor en feil, og det er nettopp derfor Blonde on Blonde er et av våre mest etterspurte trykk.
Etter en motorsykkelulykke i 1966 trakk Dylan seg tilbake og kom roligere tilbake. John Wesley Harding, spilt inn i Nashville sent i 1967 på under tolv timers studiotid, vendte tilbake til en nøktern, halvakustisk lyd pakket inn i country-folk-lignelser. Han gikk enda dypere inn i Nashville-lyden på Nashville Skyline i 1969, med mykere stemme og en duett med Johnny Cash på en ny versjon av 'Girl from the North Country'. Disse to omslagene gir galleriveggen en mykere, solfylt palett, en kjærkommen motvekt til de elektriske årenes svart-hvite intensitet. Fans som liker et mykere uttrykk, bygger ofte en hel gruppering rundt dem, der de dempede tonene binder sammen en lesekrok eller et soverom.
Midten av 1970-tallet ga hans råeste retur. Blood on the Tracks, utgitt i januar 1975, ble spilt inn i New York og deretter delvis spilt inn på nytt i Minneapolis, og oppfattes bredt som et album om hjertesorg og hans fremmedgjøring fra kona Sara. Det regnes som et av de beste bruddalbumene som noensinne er laget, og plakaten bærer den tyngden vakkert. Et år senere avsluttet Desire rekken, i stor grad samskrevet med teaterregissøren Jacques Levy, båret av Emmylou Harris' harmonisang og Rolling Thunder Revue-bandet, med den boksekritiske episke 'Hurricane' i spissen, hans sang om den fengslede bokseren Rubin Carter. Begge omslagene bytter ut 1960-tallets studiopolitur med en løsere, mer menneskelig varme, nettopp derfor passer de i et beboelig rom fremfor et showrom.
Samlere stopper sjelden ved ett eneste stykke. Heng The Freewheelin' Bob Dylan ved siden av Highway 61 Revisited og Blood on the Tracks, og du tegner en hel karriere i tre rammer, fra folkens uskyld via elektrisk ild til hardt vunnet ærlighet. For en gallerivegg hjelper et enkelt triks: hold hver ramme i samme farge og finish, og varier bare trykkstørrelsene slik at helheten føles kuratert fremfor rotete.
Hver plakat i denne kolleksjonen trykkes på papir i museumskvalitet i A4, A3, A2 og A1, slik at du kan plassere en liten A4 i en trang alkove eller la en A1 Desire forankre en hel vegg. Velg urammet for å passe til ditt eget listverk, eller legg til en svart eller hvit kromramme for et ferdig, opphengsklart verk. Enten du vil ha Blonde on Blondes dømte romanse eller Nashville Skylines countryro, med den elektriske ilden fra Highway 61 Revisited imellom, gjør disse trykkene et helt liv med låtskriving, og en Nobelpris i litteratur, til kunst du kan leve med hver dag.