Slipknot Plakat: fra Slipknot til The End

Få band ser og høres ut som Slipknot, og det er nettopp poenget. Bandet ble dannet i Des Moines, Iowa, i 1995 av perkusjonisten Shawn "Clown" Crahan, trommeslager Joey Jordison og bassist Paul Gray, og forvandlet en innlandsby i Midtvesten uten noen metalscene til oppskytningsrampen for et av de mest ekstreme aktene som noen gang har nådd mainstream. Ni menn i identiske kjeledresser og groteske, håndlagde masker, hver tildelt et nummer fra 0 til 8, gjorde selve anonymiteten til et skuespill. Denne kolleksjonen samler våre Slipknot plateomslagsplakater, som følger bandet fra en selvfinansiert debut til album på førsteplass etter hverandre og et globalt festivalimperium.

Fra maisåkrene i Des Moines

Slipknot dukket ikke opp fullt utviklet fra starten av. Besetningen skiftet i de tidlige årene før den fant frem til nimannslineupen fansen kom til å kjenne: vokalist Corey Taylor, gitaristene Mick Thomson og Jim Root, bassist Paul Gray, samplespiller Craig Jones, platespiller Sid Wilson, perkusjonistene Shawn Crahan og Chris Fehn, samt trommeslager Joey Jordison. Uten platekontrakt finansierte bandet selv sine tidlige innspillinger hos SR Audio i hjembyen, et arbeid som ryktes å ha kostet rundt 40 000 dollar. Den gjør-det-selv-holdningen strømmet rett inn i Slipknot, det selvtitulerte debutalbumet fra 1999 som smeltet sammen platespillere, samplere og rap-metal-rytmikk med ren aggresjon og introduserte et band ulikt alt annet på hylla. Det ble en kritikerrost og kommersiell suksess, og ga metal en ny mal for kaos. Avgjørende var det at bandet vokste frem uten noen lokal metalscene å lene seg på, noe som tvang dem til å finne opp sin egen verden av bilder, ritual og lyd fra bunnen av.

Ni masker, ni tall

Den visuelle identiteten var aldri en gimmick klistret på i etterkant. Kjeledressene og maskene fjernet det individuelle egoet og tvang lytterne til å møte støyen fremfor personlighetene bak den. Hvert medlem bar et nummer, fra #0 Sid Wilson til #8 Corey Taylor, og maskene utviklet seg fra album til album og ble en løpende visuell dagbok over bandets sinnstilstand. Det bevisste designspråket er nettopp grunnen til at Slipknots kunst fungerer så sterkt på veggen: strekkodene, nonagrammet, gjetehodet og de skiftende maskene er like gjenkjennelige som noe logo innen hard musikk. Utforsk Iowa og Vol. 3: The Subliminal Verses for å se hvordan estetikken ble skarpere og mørkere gjennom ulike epoker.

Iowa og det ekstreme metalets oppgjør

Om debuten sparket inn døren, rev Iowa fra 2001 ned hele huset. Spilt inn av et band under enormt press og indre spenning gikk den rett til førsteplassen på UK Official Albums Chart, og den regnes fortsatt som en av de tyngste platene som noensinne har toppet den listen. Nesten rent riff og blastbeat, lengre og dystrere enn debuten, står den som et ekte landemerke innen ekstrem metal. Bandet snudde deretter kursen på Vol. 3: The Subliminal Verses fra 2004, deres eneste album produsert av Rick Rubin, som vevde inn melodi, akustiske teksturer og gitarsoloer uten å miste giften. Den platen ga oss "Duality" og "Before I Forget", der sistnevnte vant Grammyen for Best Metal Performance i februar 2006. Innen 2008 ble All Hope Is Gone bandets første album på førsteplass på amerikanske Billboard 200, en rekke plater som førte Slipknot fra undergrunnssjokk til reelt listedominans uten å noen gang mykne angrepet.

Tap, arv og maggots

Slipknots historie kan ikke skilles fra tragedie båret med reell tyngde. Grunnleggende bassist Paul Gray døde i mai 2010, 38 år gammel, og bandet la sin sorg i .5: The Gray Chapter fra 2014, hvis tittel og flere sanger hedrer ham direkte. Grunnleggende trommeslager Joey Jordison, motoren bak bandets tidlige oppgang, døde i juli 2021, 46 år gammel. Gjennom alt dette holdt den hengivne fanbasen, kjent som maggots, sirkelen ubrutt, og bandets eget festival, Knotfest, lansert i 2012, vokste til en verdensomspennende institusjon. De senere albumene beviste at ilden aldri sluknet: We Are Not Your Kind debuterte på førsteplass i både USA og Storbritannia i 2019, og The End, So Far fulgte i 2022.

Hvorfor akkurat disse Slipknot plakatene

Hver eneste print i denne kolleksjonen er hentet fra bandets offisielle plateomslagskunst, slik at geiten, maskene og de epokedefinerende fargepalettene fremstår nøyaktig slik de ble designet. Vi trykker på tungt museumskvalitetspapir med arkivbestandig blekk, i størrelser som gjør dem til midtpunktet i et musikkrom, studio eller nedslitt øvingslokale. Enten du startet med det selvtitulerte debutalbumet eller kom inn via Knotfest, finnes det her et verk som markerer to og et halvt tiår med kontrollert kaos.